Tekst av Helene Skaugen

Spør du dansere om hva forskjellen mellom tyrkisk og egyptisk stil er vil du nok få flere forskjellige svar, men mange vil nok være farget av personlige preferanser, i motsetning til en objektiv forklaring med konkrete eksempler. Noen av årsakene til dette er at forskjellen faktisk er såpass tydelig at de som er tilhengere av egyptisk stil ofte føler at den tyrkiske stilen er smakløs og vulgær, mens de som er tilhengere av den tyrkiske stilen kan synes at den egyptiske stilen er kjedelig og ikke særlig spektakulær. En annen grunn er rett og slett fordommer og uvitenhet. De fleste dansere i vest europa baserer seg primært på den egyptiske stilen, og mange dansere har ikke god kjennskap til den tyrkiske stilen. Etter flere års observasjoner studier av tyrkisk dans skal jeg prøve å gi deg en oversikt over de generelle forskjellene.

Tyrkisk stil
Den tyrkiske stilen for magedans, kalt oryantal, er nok like sterkt påvirket av Roma folkets dans som av Egyptisk, Syrisk og Libanesisk stil. Roma folket (også kalt sigøynere) danser til en særegen rytme, karshilama, som går i 9/8 deler. Roma folkets dans kalles "Roman" av tyrkerne og er en uhemmet dans med karakteristisk fotarbeid og store bevegelser. Roman folket er kjent for å ha et stort talent for dans og musikk, og flere kjente magedanserinner har Roman opprinnelse. Ifølge tradisjonen legger de cymbaler under puten til nyfødte jenter for at de skal bli danserinner. Dette tar oss til den første forskjellen; På samme måte som danser i egyptisk stil tar inn trinn fra forskjellige folkedanser i sine orientaler, som saidi og khaleegy, tar tyrkiske dansere trinn fra roman inn i sin dans der rytmen tilsier at dette passer.

I tillegg til at rytmen påvirker danserens trinn er bevegelsene utført på en tydelig annerledes måte. Mens de egyptiske danserne gjør bevegelsene små og kontrollerte er det ingen grense for hvor stor en bevegelse kan gjøres i tyrkisk stil. Bevegelser som i lang tid har vært forbudt i Egypt utføres med den største selvfølge i Tyrkia. Dansernes opptredner er mer energiske, akrobatiske og kommersielle. Store bevegelser på grensen til det vulgære (og iblandt over grensen) som gir inntrykk av et veldig ubekymret, energisk og til tider seksualisert uttrykk i stilen. Et tyrkisk publikum vil bli imponert av danserens skjønnhet, spektakulære triks og førførende bevegelser. Det strides om disse oppfatningene blandt tyrkiske danser og utenlandske. Noen mener at tyrkisk stil ikke har fokus på det seksuelle og at dette er individuelt for hver danser.

I tillegg til de akrobatiske bevegelsene inneholder en opptreden som oftest noe gulvarbeid. Dette er hva folk flest forbinder med tyrkisk magedans. Gulvarbeid er når danseren går ned på gulvet og viser hvor fleksibel hun er. Enten det er en tyrkisk drop, spagat eller enda mer ekstreme demonstrasjoner, som likner mer på bevegelser utført av slange mennesker.

Det kreves mye av en dansers figur for at hun skal bli en populær danser i Tyrkia. Evnen til å uttrykke forskjellige følelser er ikke det som vektlegges. Det forventes derimot at hun skal være pen, slank, forførende og utføre imponerende bevegelser. Frodige danserinner er det ikke ofte du ser i Tyrkia og utseende er minst like viktig som selve dansen. En ting som er veldig interessant er at det ofte er kvinnlige publikummere som setter slike krav til utseende. Dans vises ofte på tv nå og tyrkiske kvinner er ekstremt kroppsfikserte. Er du frodig får du raskt et stempel som tykk og din sjanse for å gjøre en karriere innen dans er nærmest umulig.
Noe av grunnen til dette kan jo være at fleksibilitet og masse energi legges i dansen. Da er det kanskje mer naturlig at de tyrkiske danserne har sin storhetstid i en ung alder da kroppen klarer å utføre disse bevegelsene.

En annen tydelig forskjell er kostymene. Selv om denne forskjellen blir mindre og mindre etter at de egyptiske danserne har blitt mer ekstravagante i sin kledsel er det tradisjonelt sett en stor forskjell. Tyrkiske skjørt sitter ofte høyere i livet og har ekstremt høye splitter som avdekker hele benet, eller begge ben. De opprinnelige tyrkiske beltene var som regel trekantede, mens de egyptiske var rundere i formen. I tillegg danser de med høye hæler, eller til og med platåsko! Dette anses som flott, og å danse uten sko ses ofte på som uelegant og vulgært.

Tyrkiske dansere opptrer ofte med fingercymbaler, zills, og det sies at en danser som ikke behersker å spille med cymbaler mens hun danser ikke er en fullbrakt danser. Flere av dagens dansere har et egyptisk preg på dansen sin da de reiser mer rundt og lar seg påvirke av andre kulturer.

På 1950- til 1970-tallet var de kjente danserne ofte filmstjerner også. Tyrkiske dansere som gjør det stort idag lever et veldig godt liv, med lik stjernestatus som popstjerner. Papparazi følger også med, og tyrkisk media, på lik linje som den tyrkiske befolkningen, er alltid sultne etter saftige nyheter om sine kjendiser.

Les mer om flere av de store tyrkiske danserne gjennom tidene på neste side.